Diabetesordbok

Alfaceller
En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet glukagon.

Antidiabetika
Gruppebetegnelse på diabetesmedikamenter for type 2 diabetikere. Virker enten stimulerende på insulinutskillelsen eller stimulerende på insulinfølsomheten til cellene i det perifere vev.

Betaceller
En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet insulin.

Blodsukker
Glukose i blodet. Alle karbohydrater vi spiser, omgjøres til glukose i leveren før det sendes videre til cellene.

Blodsukkerapparat
Måleapparat som måler mengden glukose i blodet.

Bukspyttkjertel
Organ i bukhulen som produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.

C-peptid
Et protein som produseres sammen med insulin. For hvert molekyl insulin som dannes, dannes også et C-peptid. Insulinproduksjonen i kroppen måles ved å måle C-peptidmengden.

Druesukker
Se glukose

Føling
Lavt blodsukker. Symptomer: skjelving, kaldsvette, hodepine, humørforandringer med mer.

Glukagon
Hormon som produseres i alfacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Slipper ut sukker fra leveren og øker blodsukkeret.

Glukose
Enkel sukkerart, den foretrukne kilden til energi i alle cellene våre. Kilder: Karbohydrater i kosten, eller omdannet fra fett og protein i kroppen.

Glykogen
Sammenkjedet glukose, lagerform av sukker i kroppen. Finnes i lever og muskelceller og kan bidra til å øke blodsukkeret ved behov for mer energi eller ved lavt blodsukker.

HbA1c
Langtidsblodsukker. Sier noe om hvor stor andel av de røde blodcellene som har glukose bundet til seg.

Hyperglykemi
Se Høyt blodsukker

Hypoglykemi
Se føling

Høyt blodsukker
Tilstand der kroppen har for lite insulin tilgjengelig, slik at sukkeret ikke slipper inn i cellene. Cellene får ikke tilført energi og må forbrenne eget fett, mens sukkeret hoper seg opp i blodet.

Insulin
Hormon som produseres i betacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Det eneste hormonet som senker blodsukkeret ved å slippe glukose inn i cellene. Mangler i type 1 diabetes, har nedsatt effekt i type 2 diabetes.

Insulinfølsomhet
Hvor godt cellene svarer på en gitt mengde insulin. Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten, mens inaktivitet og overvekt kan senke den.

Insulinpenn
Vanligste instrument for insulininjeksjon. Ferdigfylt engangspenn eller penn til flergangsbruk.

Insulinpumpe
Programmerbart instrument for kontinuerlig insulintilførsel. Gir basaldose og måltidsdoser. Består av et insulinreservoar, en motor, en datachip og en slange som leder insulinet til et infusjonssett.

Insulinresistens
En tilstand der blodsukkeret er normalt eller bare litt forhøyet, men hvor nivåene av C-peptid er forhøyet. Bukspyttkjertelen overproduserer insulin for å kompensere for en nedsatt insulinfølsomhet i cellene.

Insulinsjokk
Alvorlig føling som resulterer i bevisstløshet og kramper. Skyldes lavt blodsukker og krever tilførsel av sukker.

Ketoacidose
Syreforgiftning. Komplikasjon ved høyt blodsukker. Som følge av for lite insulin vil sukkeret ikke komme inn i cellene, og cellene må forbrenne eget fett. Dette resulterer i et ketonfylt, surt blod.

Ketoner
Ved høyt blodsukker bryter leveren ned fett og omdanner det til ketoner som cellene kan bruke som energikilde. Aceton er en type ketoner.

Mikroalbuminuri
Urinprøve som måler mengden albumin (et protein) i urinen. Sier noe om nyrenes helsetilstand og er et verktøy for å avdekke diabetisk nefropati.

Nefropati, diabetisk
Diabetisk – nyresvikt som følge av diabetes.

Nevropati, diabetisk
Nerveproblemer, spesielt i det perifere vev, som kan lede til nedsatt følsomhet. Kan også lede til erektil dysfunksjon (reisningsproblemer).

Pankreas
Bukspyttkjertelen, organ i bukhulen som både produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.

Postprandialt blodsukker
Blodsukkeret fra du begynner å spise til 4 timer etter et måltid, kalles Postprandialt blodsukker.

Retinopati, diabetisk
Øyesykdom som følge av diabetes.

Svangerskapsdiabetes
Diabetesform som opptrer hos gravide, og som går over igjen etter graviditeten. Øker risikoen for type 2 diabetes senere i livet.

Type 1 diabetes
Også kalt insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes eller barnediabetes. Autoimmun sykdom som fører til en destruksjon av kroppens insulinproduserende celler. Opptrer gjerne i barne- og ungdomsårene, men kan også manifestere seg senere i livet. Behandles med insulin.

Type 2 diabetes
Også kalt ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (NIDDM), alderdomsdiabetes eller livsstilsdiabetes. Sykdommen er vanligvis resultatet av genetisk disposisjon og overvekt eller fysisk inaktivitet. Opptrer gjerne i voksen alder. Behandles med kostomlegging og mosjon, eventuelt med antidiabetika eller også insulin ved behov.

Type 3 diabetes
Det å være pårørende til en person med diabetes.

Type 4 diabetes
Helsepersonell som til daglig jobber med diabetes.

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Ragnar Hanås: Type 1 diabetes. NKS-forlaget 2002.